 |
|
Schnauzer variantene
Det finnes 3 størrelsesvarianter av Schnauzerne;
Riesenschnauzer, Schnauzer og Dvergschnauzer.
Rasene er alle plassert i FCI Gruppe 2, og
hjemlandet er Tyskland. Felles for alle 3 er
pelsstruktur, eksteriør, og på mange måter
temperament. En Schnauzer er uavhengig av
størrelse livlig, "har glimt i øyet", og vet hva
den vil. Pelsen består av stri og hard dekkpels,
og tett underull som skal trimmes for å beholde
struktur og farge. Strukturen gjør pelsen
vannavstøtende, og lett å gre gjennom. Alle
Schnauzere kjennetegnes ved sine skjegg og
barter, og øyenbryn, som likevel gir deg et
glimt av et årvåkent og modig blikk. De har alle
mer pels på bena enn ellers på kroppen. Steller
man pelsen riktig får man minimalt med røyting.
Eksteriørt er Schnauzerne kvadratiske, kraftige,
men likevel elegante hunder, som beveger seg
elastisk, elegant og jordvinnende, uten å være
ekstreme.
Bakgrunnen til de 3 variantene er dog noe
forskjellig. Schnazeren er den opprinnelige
hunden som senere ga Dvergschnauzeren.
Riesenschnauzeren er man ikke like sikker på
opprinnelsen til, se rasebeskrivelsen.
Schnauzer
Schnauzer, eller Mellomschnauzer
som den tidligere het, er mer
eller mindre den opprinnelige
stamfar til de øvrige
Schnauzervariantene. Den har
sitt utspring i Syd Tyskland
hvor grunnmaterialet var
gårdshunder som ble holdt som
voktere av hus og hjem og dels
som rottefangere. Derav rasens
tidlige navn; Rattlerpinscher.
Årsaken til at man tidligere
kuperte ører og hale var nettopp
at man ville forhindre rottebitt
under jakten. Skjegg og øyebryn
ble trolig avlet frem av samme
årsak. Rasen ble godkjent som
egen rase i Tyskland omkring
1850. Allerede på 1400 tallet
finner vi fortegnelser og
tegninger av en
Schnauzerlignende gårdshund som
noe senere fikk navnet Strihåret
Pinscher. Det var enkle, uredde
og vaktsomme hunder som hurtig
ble populære blant bønder og
gårdeiere i Bayern. Navnet
Schnauzer kommer trolig fra
ordet Schnauz, som betyr skjegg,
eller mustasje på tysk. I 1880
kom den første rasestandarden,
og hundene var da noe mindre enn
dagens, ellers er det lite som
skiller denne fra dagens
rasebeskrivelse.
Dagens Schnauzer er en edel,
kompakt mellomstor hund med
kvadratisk kroppsbygning, og
rasen er selvstendig, robust og
våken, med et stort gå på humør.
Den egner seg utmerket til å
bære kløv på turer, og likeledes
til lydighet og agility. Det
typiske Schnauzer temperamentet
krever en bestemt og fast
oppdragelse, men er da til
gjengjeld en utmerket
familiehund.
Schnauzeren finnes i to
fargevarianter; salt/pepper og
sort, og den førstnevnte
varianten er den mest tallrike.
Størrelse: 45 - 50 cm |
|
|
|
|
 |
|
|
|
GRUPPE: 2
FCIs RASENR.: 182
SCHNAUZER
Original: 06.03.2007 - FCI :
18.04.2007
Opprinnelsesland/
hjemland:
|
Tyskland.
|
Helhetsinntrykk:
|
Middels stor, kraftig, mer tettbygd
enn slank, strihåret.
|
Viktige proporsjoner:
|
- Kvadratisk, mankehøyden tilsvarer
ca kroppslengden.
- Hodelengden tilsvarer halve lengden
fra manken til haleansatsen.
|
Adferd/
temperament:
|
Typisk med energisk temperament
kombinert med sindig ro, godmodig
karakter, leken og meget lojal.
Barnekjær, ubestikkelig og vaktsom uten
å være gneldrete. Høyt utviklede
sanseorganer, klokhet, lærevillighet,
uforferdethet, utholdenhet og
motstandskraft mot sykdom gjør den til
en fremragende vakt-, bruks- og
familiehund.
|
| Hode: |
Passende til kroppen. |
Skalle:
|
Kraftig, langstrakt uten sterkt
fremtredende nakkeknøl. Flat og rynkefri
skalle som er parallell med neseryggen. |
| Stopp: |
Tydelig markert pga øyebrynene. |
| Nesebrusk: |
Alltid sort, velutviklet med vide
nesebor. |
| Snuteparti: |
Slutter i en stump kile. Rett
neserygg. |
Lepper:
|
Sorte, stramme og godt tilliggende.
Stramme munnviker. |
Kjever/tenner:
|
Kraftige over- og underkjever.
Saksebitt. Komplett tannsett.
Kraftige hvite tenner. |
Kinn:
|
Velutviklet kjevemuskulatur men ikke
slik at hodets rektangulære form (med
skjegg) forstyrres av for markerte kinn. |
Øyne:
|
Middels store, mørke, ovale,
foroverrettede. Livlig uttrykk. Stramme
øyelokksrender. |
Ører:
|
Hengende, høyt ansatte, V-formet.
Innerste ørekant båret tett inntil
kinnene, brettet likesidig forover,
ørebretten skal ikke ligge over skallen.
|
Hals:
|
Kraftig, muskuløs, edel nakkebue.
Går harmonisk over i manken. Kraftig
ansatt, slank, vakkert buet og passer
til hunden. Halshuden stram og rynkefri.
|
| Forlemmer: |
|
Helhetsinntrykk:
|
Kraftige og rette sett forfra, ikke
tettstilte. Rette sett fra siden. |
Skulder:
|
Godt tilbakelagt og mest mulig
skråstilt (ca. 50 grader mot
horisontalplanet). Godt tilliggende mot
brystkassen, meget muskuløs og er med på
å danne manken. |
Overarm:
|
Godt tilliggende, kraftig og
muskuløs. Vinkelen mot skulderbladet ca.
95-105 grader. |
| Albue: |
Godt tilliggende, verken ut- eller
innoverdreid. |
| Underarm: |
Helt rett sett fra alle sider,
velutviklet og muskuløs. |
Håndrot:
|
Kraftig, stabil, bare en anelse
kraftigere enn underarmen. |
Mellomhånd:
|
Loddrett sett forfra, lett skråstilt
sett fra siden. Kraftig og lett
fjærende. |
Poter:
|
Korte og runde, samlete og hvelvede
(kattepoter). Korte, mørke klør, harde
tredeputer.
|
| Kropp: |
|
| Overlinje: |
Lett fallende fra manken og bakover. |
| Manke: |
Høyeste punktet på overlinjen. |
| Rygg: |
Kraftig. Kort og stram. |
Lend:
|
Kort, kraftig og dyp. Kort avstand
fra siste ribben til hoften, kroppen
virker kompakt. |
| Kryss: |
Lett rundet, går umerkelig over i
haleansatsen. |
Bryst:
|
Moderat bredt, ovalt tverrsnitt.
Rekker til albuene. Markert forbryst. |
Underlinje/buk:
|
Svakt opptrukket. Danner en vakker
buet linje med brystkassen.
|
Hale:
|
Naturlig medfødt. Sabel- eller
sigdformet ønskelig.
|
| Baklemmer: |
|
Helhetsinntrykk:
|
Skråstilte sett fra siden,
parallelle sett bakfra. Ikke tettstilte. |
| Lår: |
Moderat lange, brede og med kraftig
muskulatur. |
| Knær: |
Verken inn- eller utoverdreide. |
| Underlår: |
Lange og kraftige, senete, går over
i en kraftig hase. |
Haser:
|
Utpreget vinklete, kraftige.
Stabile, verken inn- eller utoverdreide. |
| Mellomfot: |
Korte, står loddrette mot bakken. |
Poter:
|
Korte tær, hvelvede og samlete.
Korte og sorte klør.
|
Bevegelser:
|
Elastisk, elegant, raske, frie og
jordvinnende. Så god steglengde i
fronten som mulig, lang og fjærende
steglengde bak med godt fraspark.
Diagonaltrav. Stram rygg, faste ledd.
|
Hud:
|
Godt tilliggende over hele kroppen.
|
| Pels: |
|
Hårlag:
|
Stri, hard og tett. Består av tett
underull og ikke for kort, hard
dekkpels. Stri dekkpels som er lang nok
til å teste strukturen, verken lurvete
eller bølgete. Benhårene tenderer til
ikke å være så strie. Kort pels på
skallen og ørene. Typiskt er et ikke for
mykt skjegg og buskete bryn som skygger
lett for øynene. |
Farge:
|
- Ensfarget sort med sort
underull.
- Pepper og salt. Det ideelle er
en mellomtone med jevnt fordelt pepring
med grå underull. Fargenyanser fra mørk
jerngrått til sølvgrå. Uavhengig av
farge skal det være mørk maske som
understreker uttrykket, som avpasses
harmonisk etter pelsfargen. Tydelig
lysere tegninger på hode, bryst og ben
ikke ønskelig.
|
Størrelse og vekt:
|
Mankehøyde: Hannhunder og tisper:
45-50 cm
Vekt: Hannhunder og tisper: 14-20 kg
|
Feil:
|
|
| |
Ethvert avvik fra foregående punkter
skal betraktes som feil. Hvor alvorlig
feilen er, skal graderes etter hvor
stort avviket er i relasjon til
rasebeskrivelsen.
- For lite eller for kort hode.
- Tung eller rundt skalle. Rynker i
pannen.
- Kort, spisst eller snipete snuteparti.
- Tangbitt.
- Kraftige kinn.
- Lyse, for store eller runde øyne.
- Lavt ansatte eller for lange ører,
forskjellig båret.
- For mye halshud.
- Smal hals.
- For lang, opptrukket eller svak rygg.
- Karpelend.
- Avfallende kryss.
- Haleansatsen pekende mot hodet.
- Lange poter.
- Passgang. For kort, for lang, bløt,
bølgete, buskete, silkeaktig, hvit eller
flekket pels, andre fargenyanser.
- Brun underull
- Hos pepper og salt: Ål på ryggen (sort
stripe fra nakken til halen) eller sort
sadel.
- Størrelsen over eller under 1 cm av
oppgitt mål
|
Grove feil:
|
- Klumpete eller lett kropp, høy-
eller lavstillet.
- Dårlig kjønnspreg.
- Utoverdreide albuer.
- Steil eller hjulbent bak.
- Innoverdreid mellomhånd.
- Størrelsen over 1 cm eller under 3 cm.
|
Diskvalifiserende
feil:
|
Hunder som viser tegn på
aggressivitet og/eller har fysiske
defekter som påvirker hundens sunnhet
skal diskvalifiseres.
- Manglende type.
- Over- eller underbitt, skjevt bitt.
- Grove feil i bygnigen, pels- eller
fargefeil.
- Størrelsen over eller under 3 cm
- Skyhet, mistenksomhet, nervøsitet.
|
OBS! - Hannhunder skal
ha to normalt utviklede testikler på normal
plass.
Rasebeskrivelsen er oversatt fra gjeldende
FCI-standard.
Norsk Kennel Klubb, 14. juni 2007.
|
|
|
|
|
|
Til toppen av siden
Hjem
|