Rasestandard Schnauzer
 

Schnauzer variantene
Det finnes 3 størrelsesvarianter av Schnauzerne; Riesenschnauzer, Schnauzer og Dvergschnauzer. Rasene er alle plassert i FCI Gruppe 2, og hjemlandet er Tyskland. Felles for alle 3 er pelsstruktur, eksteriør, og på mange måter temperament. En Schnauzer er uavhengig av størrelse livlig, "har glimt i øyet", og vet hva den vil. Pelsen består av stri og hard dekkpels, og tett underull som skal trimmes for å beholde struktur og farge. Strukturen gjør pelsen vannavstøtende, og lett å gre gjennom. Alle Schnauzere kjennetegnes ved sine skjegg og barter, og øyenbryn, som likevel gir deg et glimt av et årvåkent og modig blikk. De har alle mer pels på bena enn ellers på kroppen. Steller man pelsen riktig får man minimalt med røyting.
Eksteriørt er Schnauzerne kvadratiske, kraftige, men likevel elegante hunder, som beveger seg elastisk, elegant og jordvinnende, uten å være ekstreme.
Bakgrunnen til de 3 variantene er dog noe forskjellig. Schnazeren er den opprinnelige hunden som senere ga Dvergschnauzeren.
Riesenschnauzeren er man ikke like sikker på opprinnelsen til, se rasebeskrivelsen.


Schnauzer
Schnauzer, eller Mellomschnauzer som den tidligere het, er mer eller mindre den opprinnelige stamfar til de øvrige Schnauzervariantene. Den har sitt utspring i Syd Tyskland hvor grunnmaterialet var gårdshunder som ble holdt som voktere av hus og hjem og dels som rottefangere. Derav rasens tidlige navn; Rattlerpinscher. Årsaken til at man tidligere kuperte ører og hale var nettopp at man ville forhindre rottebitt under jakten. Skjegg og øyebryn ble trolig avlet frem av samme årsak. Rasen ble godkjent som egen rase i Tyskland omkring 1850. Allerede på 1400 tallet finner vi fortegnelser og tegninger av en Schnauzerlignende gårdshund som noe senere fikk navnet Strihåret Pinscher. Det var enkle, uredde og vaktsomme hunder som hurtig ble populære blant bønder og gårdeiere i Bayern. Navnet Schnauzer kommer trolig fra ordet Schnauz, som betyr skjegg, eller mustasje på tysk. I 1880 kom den første rasestandarden, og hundene var da noe mindre enn dagens, ellers er det lite som skiller denne fra dagens rasebeskrivelse.
Dagens Schnauzer er en edel, kompakt mellomstor hund med kvadratisk kroppsbygning, og rasen er selvstendig, robust og våken, med et stort gå på humør. Den egner seg utmerket til å bære kløv på turer, og likeledes til lydighet og agility. Det typiske Schnauzer temperamentet krever en bestemt og fast oppdragelse, men er da til gjengjeld en utmerket familiehund.
Schnauzeren finnes i to fargevarianter; salt/pepper og sort, og den førstnevnte varianten er den mest tallrike.
Størrelse: 45 - 50 cm

   

 

GRUPPE: 2

FCIs RASENR.: 182

SCHNAUZER

Original: 06.03.2007 - FCI : 18.04.2007

 

Opprinnelsesland/
hjemland:
Tyskland.
 
Helhetsinntrykk:
Middels stor, kraftig, mer tettbygd enn slank, strihåret.
Viktige proporsjoner:
 
 
- Kvadratisk, mankehøyden tilsvarer ca kroppslengden.
- Hodelengden tilsvarer halve lengden fra manken til haleansatsen.
Adferd/
temperament:

 
 
 
 
 
Typisk med energisk temperament kombinert med sindig ro, godmodig karakter, leken og meget lojal. Barnekjær, ubestikkelig og vaktsom uten å være gneldrete. Høyt utviklede sanseorganer, klokhet, lærevillighet, uforferdethet, utholdenhet og motstandskraft mot sykdom gjør den til en fremragende vakt-, bruks- og familiehund.
Hode: Passende til kroppen.
Skalle:
Kraftig, langstrakt uten sterkt fremtredende nakkeknøl. Flat og rynkefri skalle som er parallell med neseryggen.
Stopp: Tydelig markert pga øyebrynene.
Nesebrusk: Alltid sort, velutviklet med vide nesebor.
Snuteparti: Slutter i en stump kile. Rett neserygg.
Lepper:
Sorte, stramme og godt tilliggende. Stramme munnviker.
Kjever/tenner:
 
Kraftige over- og underkjever. Saksebitt. Komplett tannsett.
Kraftige hvite tenner.
Kinn:
 
Velutviklet kjevemuskulatur men ikke slik at hodets rektangulære form (med skjegg) forstyrres av for markerte kinn.
Øyne:
Middels store, mørke, ovale, foroverrettede. Livlig uttrykk. Stramme øyelokksrender.
Ører:
 
 
Hengende, høyt ansatte, V-formet. Innerste ørekant båret tett inntil kinnene, brettet likesidig forover, ørebretten skal ikke ligge over skallen.
Hals:
 
 
Kraftig, muskuløs, edel nakkebue. Går harmonisk over i manken. Kraftig ansatt, slank, vakkert buet og passer til hunden. Halshuden stram og rynkefri.
 
Forlemmer:  
Helhetsinntrykk:
Kraftige og rette sett forfra, ikke tettstilte. Rette sett fra siden.
Skulder:
 
Godt tilbakelagt og mest mulig skråstilt (ca. 50 grader mot horisontalplanet). Godt tilliggende mot brystkassen, meget muskuløs og er med på å danne manken.
Overarm:
Godt tilliggende, kraftig og muskuløs. Vinkelen mot skulderbladet ca. 95-105 grader.
Albue: Godt tilliggende, verken ut- eller innoverdreid.
Underarm: Helt rett sett fra alle sider, velutviklet og muskuløs.
Håndrot:
Kraftig, stabil, bare en anelse kraftigere enn underarmen.
Mellomhånd:
Loddrett sett forfra, lett skråstilt sett fra siden. Kraftig og lett fjærende.
Poter:
 
Korte og runde, samlete og hvelvede (kattepoter). Korte, mørke klør, harde tredeputer.
Kropp:  
Overlinje: Lett fallende fra manken og bakover.
Manke: Høyeste punktet på overlinjen.
Rygg: Kraftig. Kort og stram.
Lend:
Kort, kraftig og dyp. Kort avstand fra siste ribben til hoften, kroppen virker kompakt.
Kryss: Lett rundet, går umerkelig over i haleansatsen.
Bryst:
Moderat bredt, ovalt tverrsnitt. Rekker til albuene. Markert forbryst.
Underlinje/buk:
 
Svakt opptrukket. Danner en vakker buet linje med brystkassen.
Hale:
Naturlig medfødt. Sabel- eller sigdformet ønskelig.
Baklemmer:  
Helhetsinntrykk:
Skråstilte sett fra siden, parallelle sett bakfra. Ikke tettstilte.
Lår: Moderat lange, brede og med kraftig muskulatur.
Knær: Verken inn- eller utoverdreide.
Underlår: Lange og kraftige, senete, går over i en kraftig hase.
Haser:
Utpreget vinklete, kraftige. Stabile, verken inn- eller utoverdreide.
Mellomfot: Korte, står loddrette mot bakken.
Poter:
Korte tær, hvelvede og samlete. Korte og sorte klør.
Bevegelser:
 
 
 
Elastisk, elegant, raske, frie og jordvinnende. Så god steglengde i fronten som mulig, lang og fjærende steglengde bak med godt fraspark. Diagonaltrav. Stram rygg, faste ledd.
Hud:
Godt tilliggende over hele kroppen.
Pels:  
Hårlag:
 
 
 
 
Stri, hard og tett. Består av tett underull og ikke for kort, hard dekkpels. Stri dekkpels som er lang nok til å teste strukturen, verken lurvete eller bølgete. Benhårene tenderer til ikke å være så strie. Kort pels på skallen og ørene. Typiskt er et ikke for mykt skjegg og buskete bryn som skygger lett for øynene.
Farge:
 
 
 
 
 
 
- Ensfarget sort med sort underull.
- Pepper og salt. Det ideelle er en mellomtone med jevnt fordelt pepring med grå underull. Fargenyanser fra mørk jerngrått til sølvgrå. Uavhengig av farge skal det være mørk maske som understreker uttrykket, som avpasses harmonisk etter pelsfargen. Tydelig lysere tegninger på hode, bryst og ben ikke ønskelig.
 
Størrelse og vekt:
 
Mankehøyde: Hannhunder og tisper: 45-50 cm
Vekt: Hannhunder og tisper: 14-20 kg
 

Feil:

 

  Ethvert avvik fra foregående punkter skal betraktes som feil. Hvor alvorlig feilen er, skal graderes etter hvor stort avviket er i relasjon til rasebeskrivelsen.
- For lite eller for kort hode.
- Tung eller rundt skalle. Rynker i pannen.
- Kort, spisst eller snipete snuteparti.
- Tangbitt.
- Kraftige kinn.
- Lyse, for store eller runde øyne.
- Lavt ansatte eller for lange ører, forskjellig båret.
- For mye halshud.
- Smal hals.
- For lang, opptrukket eller svak rygg.
- Karpelend.
- Avfallende kryss.
- Haleansatsen pekende mot hodet.
- Lange poter.
- Passgang. For kort, for lang, bløt, bølgete, buskete, silkeaktig, hvit eller flekket pels, andre fargenyanser.
- Brun underull
- Hos pepper og salt: Ål på ryggen (sort stripe fra nakken til halen) eller sort sadel.
- Størrelsen over eller under 1 cm av oppgitt mål
 
Grove feil:
 
 
 
 
 
- Klumpete eller lett kropp, høy- eller lavstillet.
- Dårlig kjønnspreg.
- Utoverdreide albuer.
- Steil eller hjulbent bak.
- Innoverdreid mellomhånd.
- Størrelsen over 1 cm eller under 3 cm.
 
Diskvalifiserende
feil:
 
 
 
 
 
 
Hunder som viser tegn på aggressivitet og/eller har fysiske defekter som påvirker hundens sunnhet skal diskvalifiseres.
- Manglende type.
- Over- eller underbitt, skjevt bitt.
- Grove feil i bygnigen, pels- eller fargefeil.
- Størrelsen over eller under 3 cm
- Skyhet, mistenksomhet, nervøsitet.
 

OBS! - Hannhunder skal ha to normalt utviklede testikler på normal plass.


Rasebeskrivelsen er oversatt fra gjeldende FCI-standard.
Norsk Kennel Klubb, 14. juni 2007.

 

 
 
     

   
 
   

Til toppen av siden           Hjem