Rasestandard Riesenschnauzer
  Schnauzer variantene
Det finnes 3 størrelsesvarianter av Schnauzerne; Riesenschnauzer, Schnauzer og Dvergschnauzer. Rasene er alle plassert i FCI Gruppe 2, og hjemlandet er Tyskland. Felles for alle 3 er pelsstruktur, eksteriør, og på mange måter temperament. En Schnauzer er uavhengig av størrelse livlig, "har glimt i øyet", og vet hva den vil. Pelsen består av stri og hard dekkpels, og tett underull som skal trimmes for å beholde struktur og farge. Strukturen gjør pelsen vannavstøtende, og lett å gre gjennom. Alle Schnauzere kjennetegnes ved sine skjegg og barter, og øyenbryn, som likevel gir deg et glimt av et årvåkent og modig blikk. De har alle mer pels på bena enn ellers på kroppen. Steller man pelsen riktig får man minimalt med røyting.
Eksteriørt er Schnauzerne kvadratiske, kraftige, men likevel elegante hunder, som beveger seg elastisk, elegant og jordvinnende, uten å være ekstreme.
Bakgrunnen til de 3 variantene er dog noe forskjellig. Schnazeren er den opprinnelige hunden som senere ga Dvergschnauzeren.
Riesenschnauzeren er man ikke like sikker på opprinnelsen til, se rasebeskrivelsen.

 

    
  Riesenschnauzer
Denne variantens opprinnelse er uklar, noen antar at den i utgangspunktet var en kvegdrivende hund, og ikke en rottejeger som de andre variantene. Andre heller til teorien om at det ble avlet på store individer av Schnauzer, og at det finnes sort Grand Danois samt sydtyske hyrdehunder blandet inn i begynnelsen. Rasen ble første gang stilt ut i 1909 i Tyskland under navnet "Münchenschnauzer", og ble godkjent som rase i 1923.
Bruksegenskaper som mot og vilje kombinert med hurtighet og utholdenhet gjør den til en utmerket tjeneste- og brukshund, og de trives best når de kan aktiviseres med trening innen lydighet, spor, rundering med mer, der den kan bruke sine naturlige sanser. Rasens kroppsbygning gjør den velegnet til å bære kløv, og trekke pulk.
Riesenschnauzeren er en stabil brukshund som "ferdigutdannet", men krever noe mer tid i innlæring, den vil gjerne si sin mening om ting, og vet hva den vil, og må oppdras konsekvent. Er man det, belønnes man med en glimrende familie- og brukshund. Rasen finnes i 2 fargevarianter; sort og salt/pepper, men dessverre er det kun et par hunder av salt/pepper varianten i Norge i dag.
Størrelse: 60-70 cm		  

 

GRUPPE: 2

FCIs RASENR.: 181

RIESENSCHNAUZER

Original: 06.03.2007 - FCI : 18.04.2007

 

Opprinnelsesland/
hjemland:
 Tyskland.
 
Helhetsinntrykk:

 

 Stor, kraftig, mer tettbygd enn slank, strihåret. En forstørret og kraftig kopi av en schnauzer. En barsk og tapper hund med respektinngivende utseende.
Viktige proporsjoner:
 
 - Kvadratisk, mankehøyden tilsvarer omtrent kroppslengden. - Hodelengden tilsvarer halve lengden fra manken til haleansatsen.
Adferd/
temperament:
 
 
 
 
 
 Typisk mentalitet er sindig ro, godmodighet og ubestikkelig lojalitet. Rasen har høyt utviklede sanseorganer, intelligens,lærevillighet, styrke, utholdenhet og motstandskraft mot sykdom. Dens medfødte evne til å tåle stress og dens selvsikkerhet gjør den til en fremragende familie-, sports-,bruks og tjenestehund.
Hode: Passende til kroppen.
Skalle:
 Kraftig, langstrakt uten sterkt fremtredende nakkeknøl. Flat og rynkefri skalle som er parallell med neseryggen.
Stopp: Tydelig markert pga øyebrynene.
Nesebrusk: Alltid sort, velutviklet med vide nesebor.
Snuteparti: Slutter i en stump kile. Rett neserygg.
Lepper:
 Sorte, stramme og godt tilliggende. Stramme munnviker.
Kjever/tenner:
 Kraftige over- og underkjever. Saksebitt. Komplett tannsett. Kraftige hvite tenner.
Kinn:
 
 Velutviklet kjevemuskulatur men ikke slik at hodets rektangulære form (med skjegg) forstyrres av for markerte kinn.
Øyne:
 Middels store, mørke, ovale, foroverrettede. Livlig uttrykk Stramme øyelokksrender.
Ører:
 
 
 Hengende, høyt ansatte, V-formet. Innerste ørekant båret tett inntil kinnene, brettet likesidig forover, ørebretten skal ikke ligge over skallen.
Hals:
 
 
 Kraftig, muskuløs, edel nakkebue. Går harmonisk over i manken. Kraftig ansatt, slank, vakkert buet og passer til hunden. Halshuden stram og rynkefri.
 
Forlemmer:  
Helhetsinntrykk:
 Kraftige og rette sett forfra, ikke tettstilte. Rette sett fra siden.
Skulder:
 
 Godt tilbakelagt og mest mulig skråstilt (ca. 50 grader mot horisontalplanet). Godt tilliggende mot brystkassen, meget muskuløs og er med på å danne manken.
Overarm:
 Godt tilliggende, kraftig og muskuløs. Vinkelen mot skulderbladet ca. 95-105 grader.
Albue: Godt tilliggende, verken ut- eller innoverdreid.
Underarm: Helt rett sett fra alle sider, velutviklet og muskuløs.
Håndrot:
 Kraftig, stabil, bare en anelse kraftigere enn underarmen.
Mellomhånd:
 Loddrett sett forfra, lett skråstilt sett fra siden. Kraftig og lett fjærende.
Poter:
 
 Korte og runde, samlete og hvelvede (kattepoter). Korte, mørke klør, harde tredeputer.
Kropp:  
Overlinje: Lett fallende fra manken og bakover.
Manke: Høyeste punktet på overlinjen.
Rygg: Kraftig. Kort og stram.
Lend:
 Kort, kraftig og dyp. Kort avstand fra siste ribben til hoften, kroppen virker kompakt.
Kryss: Lett rundet, går umerkelig over i haleansatsen.
Bryst:
 Moderat bredt, ovalt tverrsnitt. Rekker til albuene. Markert forbryst.
Underlinje/buk:
 
 Svakt opptrukket. Danner en vakker buet linje med brystkassen.
Hale:
 Naturlig medfødt. Sabel- eller sigdformet ønskelig.
Baklemmer:  
Helhetsinntrykk:
 Skråstilte sett fra siden, parallelle sett bakfra. Ikke tettstilte.
Lår: Moderat lange, brede og med kraftig muskulatur.
Knær: Verken inn- eller utoverdreide.
Underlår: Lange og kraftige, senete, går over i en kraftig hase.
Haser:
 Utpreget vinklete, kraftige. Stabile, verken inn- eller utoverdreide.
Mellomfot: Korte, står loddrette mot bakken.
Poter:
 Korte tær, hvelvede og samlete. Korte og sorte klør.
Bevegelser:
 
 
 
 Elastisk, elegant, raske, frie og jordvinnende. Så god steglengde i fronten som mulig, lang og fjærende steglengde bak med godt fraspark. Diagonaltrav. Stram rygg, faste ledd.
Hud:
 Godt tilliggende over hele kroppen.
Pels:  
Hårlag:
 
 
 
 
 Stri, hard og tett. Består av tett underull og ikke for kort, hard dekkpels. Stri dekkpels som er lang nok til å teste strukturen, verken lurvete eller bølgete. Benhårene tenderer til ikke å være så strie. Kort pels på skallen og ørene. Typiskt er et ikke for mykt skjegg og buskete bryn som skygger lett for øynene.
Farge:
 
 
 
 
 
 
 - Ensfarget sort med sort underull.
- Pepper og salt. Det ideelle er en mellomtone med jevnt fordelt pepring med grå underull. Fargenyanser fra mørk jerngrått til sølvgrå. Uavhengig av farge skal det være mørk maske som understreker uttrykket, som avpasses harmonisk etter pelsfargen. Tydelig lysere tegninger på hode, bryst og ben ikke ønskelig.
 
Størrelse og vekt:
 
 Mankehøyde: Hannhunder og tisper: 60-70 cm
Vekt: Hannhunder og tisper: 35-47 kg
 

Feil:

 
  Ethvert avvik fra foregående punkter skal betraktes som feil. Hvor alvorlig feilen er, skal graderes etter hvor stort avviket er i relasjon til rasebeskrivelsen.

- For lite eller for kort hode.
- Tung eller rundt skalle. Rynker i pannen.
- Kort, spisst eller snipete snuteparti.
- Tangbitt.
- Kraftige kinn.
- Lyse, for store eller runde øyne.
- Lavt ansatte eller for lange ører, forskjellig båret.
- For mye halshud.
- Smal hals.
- For lang, opptrukket eller svak rygg.
- Karpelend.
- Avfallende kryss.
- Haleansatsen pekende mot hodet.
- Lange poter.
- Passgang. For kort, for lang, bløt, bølgete, buskete, silkeaktig, hvit eller flekket pels, andre fargenyanser.
- Brun underull
- Hos pepper og salt: Ål på ryggen (sort stripe fra nakken til alen) eller sort sadel.
- Størrelsen over eller under 2 cm av oppgitt mål
 

Grove feil:
 
 
 
 
 
 - Klumpete eller lett kropp, høy- eller lavstillet.
- Omvendt kjønnspreg.
- Utoverdreide albuer.
- Steil eller hjulbent bak.
- Innoverdreid mellomhånd.
- Størrelsen over 2 cm eller under 4 cm.
 
Diskvalifiserende
feil:
 
 
 
 
 
 
 Hunder som viser tegn på aggressivitet og/eller har fysiske defekter som påvirker hundens sunnhet skal diskvalifiseres.
- Manglende type.
- Over- eller underbitt, skjevt bitt.
- Grove feil i bygnigen, pels- eller fargefeil.
- Størrelsen over eller under 4 cm
- Skyhet, mistenksomhet, nervøsitet.
 

OBS! - Hannhunder skal ha to normalt utviklede testikler på normal plass.


Rasebeskrivelsen er oversatt fra gjeldende FCI-standard.
Norsk Kennel Klubb, 14. juni 2007.

 
     

   
 
   

Til toppen av siden        Hjem