 |
|
Schnauzer variantene
Det finnes 3 størrelsesvarianter av Schnauzerne;
Riesenschnauzer, Schnauzer og Dvergschnauzer. Rasene er
alle plassert i FCI Gruppe 2, og hjemlandet er Tyskland.
Felles for alle 3 er pelsstruktur, eksteriør, og på
mange måter temperament. En Schnauzer er uavhengig av
størrelse livlig, "har glimt i øyet", og vet hva den
vil. Pelsen består av stri og hard dekkpels, og tett
underull som skal trimmes for å beholde struktur og
farge. Strukturen gjør pelsen vannavstøtende, og lett å
gre gjennom. Alle Schnauzere kjennetegnes ved sine
skjegg og barter, og øyenbryn, som likevel gir deg et
glimt av et årvåkent og modig blikk. De har alle mer
pels på bena enn ellers på kroppen. Steller man pelsen
riktig får man minimalt med røyting.
Eksteriørt er Schnauzerne kvadratiske, kraftige, men
likevel elegante hunder, som beveger seg elastisk,
elegant og jordvinnende, uten å være ekstreme.
Bakgrunnen til de 3 variantene er dog noe forskjellig.
Schnazeren er den opprinnelige hunden som senere ga
Dvergschnauzeren.
Riesenschnauzeren er man ikke like sikker på
opprinnelsen til, se rasebeskrivelsen. |
|
|
|
|
Riesenschnauzer
Denne variantens opprinnelse er uklar, noen antar at den
i utgangspunktet var en kvegdrivende hund, og ikke en
rottejeger som de andre variantene. Andre heller til
teorien om at det ble avlet på store individer av
Schnauzer, og at det finnes sort Grand Danois samt
sydtyske hyrdehunder blandet inn i begynnelsen. Rasen
ble første gang stilt ut i 1909 i Tyskland under navnet
"Münchenschnauzer", og ble godkjent som rase i 1923.
Bruksegenskaper som mot og vilje kombinert med hurtighet
og utholdenhet gjør den til en utmerket tjeneste- og
brukshund, og de trives best når de kan aktiviseres med
trening innen lydighet, spor, rundering med mer, der den
kan bruke sine naturlige sanser. Rasens kroppsbygning
gjør den velegnet til å bære kløv, og trekke pulk.
Riesenschnauzeren er en stabil brukshund som
"ferdigutdannet", men krever noe mer tid i innlæring,
den vil gjerne si sin mening om ting, og vet hva den
vil, og må oppdras konsekvent. Er man det, belønnes man
med en glimrende familie- og brukshund. Rasen finnes i 2
fargevarianter; sort og salt/pepper, men dessverre er
det kun et par hunder av salt/pepper varianten i Norge i
dag.
Størrelse: 60-70 cm |
|
|
|
 |
|
|
|
GRUPPE: 2
FCIs RASENR.: 181
RIESENSCHNAUZER
Original: 06.03.2007 - FCI :
18.04.2007
Opprinnelsesland/
hjemland:
|
Tyskland.
|
| Helhetsinntrykk:
|
Stor, kraftig, mer tettbygd enn
slank, strihåret. En forstørret og
kraftig kopi av en schnauzer. En barsk
og tapper hund med respektinngivende
utseende.
|
Viktige proporsjoner:
|
- Kvadratisk, mankehøyden tilsvarer
omtrent kroppslengden. - Hodelengden
tilsvarer halve lengden fra manken til
haleansatsen.
|
Adferd/
temperament:
|
Typisk mentalitet er sindig ro,
godmodighet og ubestikkelig lojalitet.
Rasen har høyt utviklede sanseorganer,
intelligens,lærevillighet, styrke,
utholdenhet og motstandskraft mot
sykdom. Dens medfødte evne til å tåle
stress og dens selvsikkerhet gjør den
til en fremragende familie-,
sports-,bruks og tjenestehund.
|
| Hode: |
Passende til kroppen. |
Skalle:
|
Kraftig, langstrakt uten sterkt
fremtredende nakkeknøl. Flat og rynkefri
skalle som er parallell med neseryggen. |
| Stopp: |
Tydelig markert pga øyebrynene. |
| Nesebrusk: |
Alltid sort, velutviklet med vide
nesebor. |
| Snuteparti: |
Slutter i en stump kile. Rett
neserygg. |
Lepper:
|
Sorte, stramme og godt tilliggende.
Stramme munnviker. |
Kjever/tenner:
|
Kraftige over- og underkjever.
Saksebitt. Komplett tannsett. Kraftige
hvite tenner. |
Kinn:
|
Velutviklet kjevemuskulatur men ikke
slik at hodets rektangulære form (med
skjegg) forstyrres av for markerte kinn.
|
Øyne:
|
Middels store, mørke, ovale,
foroverrettede. Livlig uttrykk Stramme
øyelokksrender. |
Ører:
|
Hengende, høyt ansatte, V-formet.
Innerste ørekant båret tett inntil
kinnene, brettet likesidig forover,
ørebretten skal ikke ligge over skallen.
|
Hals:
|
Kraftig, muskuløs, edel nakkebue.
Går harmonisk over i manken. Kraftig
ansatt, slank, vakkert buet og passer
til hunden. Halshuden stram og rynkefri.
|
| Forlemmer: |
|
Helhetsinntrykk:
|
Kraftige og rette sett forfra, ikke
tettstilte. Rette sett fra siden. |
Skulder:
|
Godt tilbakelagt og mest mulig
skråstilt (ca. 50 grader mot
horisontalplanet). Godt tilliggende mot
brystkassen, meget muskuløs og er med på
å danne manken. |
Overarm:
|
Godt tilliggende, kraftig og
muskuløs. Vinkelen mot skulderbladet ca.
95-105 grader. |
| Albue: |
Godt tilliggende, verken ut- eller
innoverdreid. |
| Underarm: |
Helt rett sett fra alle sider,
velutviklet og muskuløs. |
Håndrot:
|
Kraftig, stabil, bare en anelse
kraftigere enn underarmen. |
Mellomhånd:
|
Loddrett sett forfra, lett skråstilt
sett fra siden. Kraftig og lett
fjærende. |
Poter:
|
Korte og runde, samlete og hvelvede
(kattepoter). Korte, mørke klør, harde
tredeputer.
|
| Kropp: |
|
| Overlinje: |
Lett fallende fra manken og bakover. |
| Manke: |
Høyeste punktet på overlinjen. |
| Rygg: |
Kraftig. Kort og stram. |
Lend:
|
Kort, kraftig og dyp. Kort avstand
fra siste ribben til hoften, kroppen
virker kompakt. |
| Kryss: |
Lett rundet, går umerkelig over i
haleansatsen. |
Bryst:
|
Moderat bredt, ovalt tverrsnitt.
Rekker til albuene. Markert forbryst. |
Underlinje/buk:
|
Svakt opptrukket. Danner en vakker
buet linje med brystkassen.
|
Hale:
|
Naturlig medfødt. Sabel- eller
sigdformet ønskelig.
|
| Baklemmer: |
|
Helhetsinntrykk:
|
Skråstilte sett fra siden,
parallelle sett bakfra. Ikke tettstilte. |
| Lår: |
Moderat lange, brede og med kraftig
muskulatur. |
| Knær: |
Verken inn- eller utoverdreide. |
| Underlår: |
Lange og kraftige, senete, går over
i en kraftig hase. |
Haser:
|
Utpreget vinklete, kraftige.
Stabile, verken inn- eller utoverdreide. |
| Mellomfot: |
Korte, står loddrette mot bakken. |
Poter:
|
Korte tær, hvelvede og samlete.
Korte og sorte klør.
|
Bevegelser:
|
Elastisk, elegant, raske, frie og
jordvinnende. Så god steglengde i
fronten som mulig, lang og fjærende
steglengde bak med godt fraspark.
Diagonaltrav. Stram rygg, faste ledd.
|
Hud:
|
Godt tilliggende over hele kroppen.
|
| Pels: |
|
Hårlag:
|
Stri, hard og tett. Består av tett
underull og ikke for kort, hard
dekkpels. Stri dekkpels som er lang nok
til å teste strukturen, verken lurvete
eller bølgete. Benhårene tenderer til
ikke å være så strie. Kort pels på
skallen og ørene. Typiskt er et ikke for
mykt skjegg og buskete bryn som skygger
lett for øynene. |
Farge:
|
- Ensfarget sort med sort underull.
- Pepper og salt. Det ideelle er en
mellomtone med jevnt fordelt pepring med
grå underull. Fargenyanser fra mørk
jerngrått til sølvgrå. Uavhengig av
farge skal det være mørk maske som
understreker uttrykket, som avpasses
harmonisk etter pelsfargen. Tydelig
lysere tegninger på hode, bryst og ben
ikke ønskelig.
|
Størrelse og vekt:
|
Mankehøyde: Hannhunder og tisper:
60-70 cm
Vekt: Hannhunder og tisper: 35-47 kg
|
Feil:
|
|
| |
Ethvert avvik fra foregående punkter
skal betraktes som feil. Hvor alvorlig
feilen er, skal graderes etter hvor
stort avviket er i relasjon til
rasebeskrivelsen.
- For lite eller for kort hode.
- Tung eller rundt skalle. Rynker i
pannen.
- Kort, spisst eller snipete snuteparti.
- Tangbitt.
- Kraftige kinn.
- Lyse, for store eller runde øyne.
- Lavt ansatte eller for lange ører,
forskjellig båret.
- For mye halshud.
- Smal hals.
- For lang, opptrukket eller svak rygg.
- Karpelend.
- Avfallende kryss.
- Haleansatsen pekende mot hodet.
- Lange poter.
- Passgang. For kort, for lang, bløt,
bølgete, buskete, silkeaktig, hvit eller
flekket pels, andre fargenyanser.
- Brun underull
- Hos pepper og salt: Ål på ryggen (sort
stripe fra nakken til alen) eller sort
sadel.
- Størrelsen over eller under 2 cm av
oppgitt mål
|
Grove feil:
|
- Klumpete eller lett kropp, høy-
eller lavstillet.
- Omvendt kjønnspreg.
- Utoverdreide albuer.
- Steil eller hjulbent bak.
- Innoverdreid mellomhånd.
- Størrelsen over 2 cm eller under 4 cm.
|
Diskvalifiserende
feil:
|
Hunder som viser tegn på
aggressivitet og/eller har fysiske
defekter som påvirker hundens sunnhet
skal diskvalifiseres.
- Manglende type.
- Over- eller underbitt, skjevt bitt.
- Grove feil i bygnigen, pels- eller
fargefeil.
- Størrelsen over eller under 4 cm
- Skyhet, mistenksomhet, nervøsitet.
|
OBS! - Hannhunder skal
ha to normalt utviklede testikler på normal
plass.
Rasebeskrivelsen er oversatt fra gjeldende
FCI-standard.
Norsk Kennel Klubb, 14. juni 2007.
|
|
|
|
|
|
Til toppen av siden
Hjem
|