 |
|
Schnauzer variantene
Det finnes 3 størrelsesvarianter av
Schnauzerne; Riesenschnauzer, Schnauzer
og Dvergschnauzer. Rasene er alle
plassert i FCI Gruppe 2, og hjemlandet
er Tyskland. Felles for alle 3 er
pelsstruktur, eksteriør, og på mange
måter temperament. En Schnauzer er
uavhengig av størrelse livlig, "har
glimt i øyet", og vet hva den vil.
Pelsen består av stri og hard dekkpels,
og tett underull som skal trimmes for å
beholde struktur og farge. Strukturen
gjør pelsen vannavstøtende, og lett å
gre gjennom. Alle Schnauzere
kjennetegnes ved sine skjegg og barter,
og øyenbryn, som likevel gir deg et
glimt av et årvåkent og modig blikk. De
har alle mer pels på bena enn ellers på
kroppen. Steller man pelsen riktig får
man minimalt med røyting.
Eksteriørt er Schnauzerne kvadratiske,
kraftige, men likevel elegante hunder,
som beveger seg elastisk, elegant og
jordvinnende, uten å være ekstreme.
Bakgrunnen til de 3 variantene er dog
noe forskjellig. Schnazeren er den
opprinnelige hunden som senere ga
Dvergschnauzeren.
Riesenschnauzeren er man ikke like
sikker på opprinnelsen til, se
rasebeskrivelsen.
Dvergschnauzer
Rasen er en forminsket kopi av
Schnauzeren, uten å vise noe uønsket
dvergpreg. Rasen er godkjent fra ca.
1903, og man antar at både pinscher og
affenpinscher var med på å danne rasen
sammen med schnauzeren. Dvergschnauzeren
finnes i dag i 4 godkjente
fargevarianter; sort, salt/pepper,
sort/sølv og hvit. Dvergschnauzeren er
en aktiv, alert, utholdende og
uforferdet rase, som egner seg meget
godt som kombinert vakt- og familiehund.
Den er en utmerket turkamerat, og trives
med aktiviteter som lydighet og agility.
"En stor hund i lite format".
Størrelse: 30 - 35 cm |
|
|
|
|
 |
|
|
|
GRUPPE: 2
Original: 06.03.2007 - FCI :
18.04.2007
Opprinnelsesland/
hjemland:
|
Tyskland.
|
| Helhetsinntrykk:
|
Liten, kraftig, mer tettbygd enn
slank, strihåret. Elegant og en
forminsket utgave av en schnauzer, men
uten dvergpreg.
|
Viktige proporsjoner:
|
- Kvadratisk, mankehøyden tilsvarer
ca kroppslengden.
- Hodelengden tilsvarer halve lengden
fra manken til haleansatsen.
|
Adferd/
temperament:
|
Intelligent, uforferdet, utholdenhet
og årvåkenhet gjør den til en velegnet
familiehund, så vel som vakthund, som
også egner seg godt i en liten bolig.
|
| Hode: |
Passende til kroppen. |
Skalle:
|
Kraftig, langstrakt uten sterkt
fremtredende nakkeknøl. Flat og rynkefri
skalle som er parallell med neseryggen. |
| Stopp: |
Tydelig markert pga øyebrynene. |
| Nesebrusk: |
Alltid sort, velutviklet med vide
nesebor. |
| Snuteparti: |
Slutter i en stump kile. Rett
neserygg. |
Lepper:
|
Sorte, stramme og godt tilliggende.
Stramme munnviker. |
Kjever/tenner:
|
Kraftige over- og underkjever.
Saksebitt. Komplett tannsett.
Kraftige hvite tenner. |
Kinn:
|
Velutviklet kjevemuskulatur men ikke
slik at hodets rektangulære form (med
skjegg) forstyrres av for markerte kinn. |
Øyne:
|
Middels store, mørke, ovale,
foroverrettede. Livlig uttrykk. Stramme
øyelokksrender. |
Ører:
|
Hengende, høyt ansatte, V-formet.
Innerste ørekant båret tett inntil
kinnene, brettet likesidig forover,
ørebretten skal ikke ligge over skallen.
|
Hals:
|
Muskuløs, edel nakkebue. Går
harmonisk over i manken. Kraftig ansatt,
slank, vakkert buet og passer til
hunden. Halshuden stram og rynkefri.
|
| Forlemmer: |
|
Helhetsinntrykk:
|
Kraftige og rette sett forfra, ikke
tettstilte. Rette sett fra siden. |
Skulder:
|
Godt tilbakelagt og mest mulig
skråstilt (ca. 50 grader mot
horisontalplanet). Godt tilliggende mot
brystkassen, meget muskuløs og er med på
å danne manken. |
Overarm:
|
Godt tilliggende, kraftig og
muskuløs. Vinkelen mot skulderbladet ca.
95-105 grader. |
| Albue: |
Godt tilliggende, verken ut- eller
innoverdreid. |
| Underarm: |
Helt rett sett fra alle sider,
velutviklet og muskuløs. |
Håndrot:
|
Kraftig, stabil, bare en anelse
kraftigere enn underarmen. |
Mellomhånd:
|
Loddrett sett forfra, lett skråstilt
sett fra siden. Kraftig og lett
fjærende. |
Poter:
|
Korte og runde, samlete og hvelvede
(kattepoter). Korte, mørke klør, harde
tredeputer.
|
| Kropp: |
|
| Overlinje: |
Lett fallende fra manken og bakover. |
| Manke: |
Høyeste punktet på overlinjen. |
| Rygg: |
Kraftig. Kort og stram. |
Lend:
|
Kort, kraftig og dyp. Kort avstand
fra siste ribben til hoften, kroppen
virker kompakt. |
| Kryss: |
Lett rundet, går umerkelig over i
haleansatsen. |
Bryst:
|
Moderat bredt, ovalt tverrsnitt.
Rekker til albuene. Markert forbryst. |
Underlinje/buk:
|
Svakt opptrukket. Danner en vakker
buet linje med brystkassen.
|
Hale:
|
Naturlig medfødt. Sabel- eller
sigdformet ønskelig.
|
| Baklemmer: |
|
Helhetsinntrykk:
|
Skråstilte sett fra siden,
parallelle sett bakfra. Ikke tettstilte. |
| Lår: |
Moderat lange, brede og med kraftig
muskulatur. |
| Knær: |
Verken inn- eller utoverdreide. |
| Underlår: |
Lange og kraftige, senete, går over
i en kraftig hase. |
Haser:
|
Utpreget vinklete, kraftige.
Stabile, verken inn- eller utoverdreide. |
| Mellomfot: |
Korte, står loddrette mot bakken. |
Poter:
|
Korte tær, hvelvede og samlete.
Korte og sorte klør.
|
Bevegelser:
|
Elastisk, elegant, raske, frie og
jordvinnende. Så god steglengde i
fronten som mulig, lang og fjærende
steglengde bak med godt fraspark.
Diagonaltrav. Stram rygg, faste ledd.
|
Hud:
|
Godt tilliggende over hele kroppen.
|
Pels:
|
- Ensfarget Sort med sort underull.
- Pepper og salt. Det ideelle er en
mellomtone med jevnt fordelt pepring med
grå underull. Fargenyanser fra mørk
jerngrått til sølvgrå. Uavhengig av
farge skal det være mørk maske som
understreker uttrykket, som avpasses
harmonisk etter pelsfargen. Tydelig
lysere tegninger på hode, bryst og ben
ikke ønskelig.
- Sortsølv. Det ideelle er sorte dekkhår
med sort underull. Hvite tegninger over
øynene, på kinnene, skjegget, strupen,
to trekantede flekker på brystet,
mellomhånden, potene, på innsiden av
bakbena og anus. Panne, hals og utsiden
av ørene sorte.
- Ensfarget Hvit med hvit underull.
|
Størrelse og vekt:
|
Mankehøyde: Hannhunder og tisper:
30-35 cm
Vekt: Hannhunder og tisper: 4-8 kg
|
Feil:
|
|
| |
Ethvert avvik fra foregående punkter
skal betraktes som feil. Hvor alvorlig
feilen er, skal graderes etter hvor
stort avviket er i relasjon til
rasebeskrivelsen.
- Tung eller rundt skalle. Rynker i
pannen.
- Kort, spisst eller snipete snuteparti.
- Tangbitt.
- Kraftige kinn.
- Lyse, for store eller runde øyne.
- Lavt ansatte eller meget lange ører,
forskjellig båret.
- For mye halshud.
- Smal hals.
- For lang, opptrukket eller svak rygg.
- Karpelend.
- Avfallende kryss.
- Haleansatsen pekende mot hodet.
- Lange poter.
- Passgang.
- For kort, for lang, bløt, bølgete,
buskete, silkeaktig pels.
- Brun underull.
- Hos pepper og salt: Ål på ryggen (sort
stripe fra nakken til halen) eller sort
sadel.
- Hos sortsølv: Brystflekkene ikke godt
nok atskilt.
- Størrelsen over eller under 1 cm av
oppgitt mål
|
Grove feil:
|
- Klumpete eller lett kropp, høy-
eller lavstillet.
- Manglende kjønnspreg.
- Utoverdreide albuer.
- Steil eller hjulbent bak. Kuhaset.
- For lange underlår. For kort
mellomfot.
- Hvite eller flekkete hår hos sort
eller pepper og salt.
- lekket hår hos sortsølv eller hvit.
- Størrelsen over 1 cm eller under 2 cm.
|
Diskvalifiserende
feil:
|
Hunder som viser tegn på
aggressivitet og/eller har fysiske
defekter som påvirker hundens sunnhet
skal diskvalifiseres.
- Manglende type.
- Over- eller underbitt, skjevt bitt.
- Grove feil i bygnigen, pels- eller
fargefeil.
- Størrelsen over eller under 2 cm
- Skyhet, mistenksomhet, nervøsitet.
|
OBS! - Hannhunder skal ha to
normalt utviklede testikler på normal plass.
Rasebeskrivelsen er oversatt fra gjeldende
FCI-standard.
Norsk Kennel Klubb, 14. juni 2007.
|
|
|
|
|
|
Til toppen av siden
Hjem
|